AbstractsBiology & Animal Science

Oppgaven tar for seg hvordan amerikansk retorikk har påvirket Irans handlingsrom i atomspørsmålet. Utgangspunktet er en konfliktsituasjon hvor USA og Irans nasjonale sikkerhetspreferanser divergerer. Konflikten analyseres som et spill med to nivåer; spillet mellom USA og Iran påvirker forhandlingsspillet mellom Iran og EU 3, IAEA, og Russland. I spillet mellom USA og Iran råder det usikkerhet; antagelser om USAs preferanser og strategivalg påvirker dermed Irans valg av strategi. USAs kommuniserte preferanse har vært å hindre Iran fra og utvikle atomvåpen gjennom regimeskifte. USA har dermed gjennom retorikk og trusler fremvist en hard strategi fra spillets begynnelse, og har ikke fraviket denne i betydelig grad selv når Iran har gitt etter for internasjonale krav i forhandlingsspillet. Iran har ikke fått de sikkerhetsgarantier landet har søkt i forhandlingsspillet, samtidig som trusselsnivået fra USA mot det iranske regimet har blitt holdt oppe. Alt i alt har ikke Iran fått nok incentiver til å gi etter for krav om å stoppe anrikingen av uran og andre potensielt risikable deler av sitt atomprogram. I stedet har truslene kommunisert via amerikansk retorikk ført Iran mot hardere strategier; hvorfor stoppe et atomprogram som kan virke avskrekkende på et mer avansert stadium når regimet er under trussel? USA har ikke uttalt noen direkte trusler om angrep mot Iran (dvs: gjør som vi krever, eller så angriper vi). USA har derimot benyttet seg av mange uklare trusler mot det iranske regimet (f.eks: gjør som vi sier, eller vent dere uønskede konsekvenser). I tillegg har amerikansk retorikk, i konteksten av Bush doktrinen og krigen mot terror, vært klart truende ovenfor det iranske regimet. Dette er årsaken til at amerikansk retorikk har vært fokuset for oppgaven, og amerikanske taler etc. utgjort det empiriske materialet. Retorikken er analysert med utgangspunkt i speech act theory .